FORGOT YOUR DETAILS?

Tidslinje

Starten på et eventyr

Jeg begynte med landeveissykling da jeg var 12-år gammel. Før dette hadde jeg drevet med konkurranseturn på et ganske høyt nivå. Grunnen til at jeg begynte med sykling, var at jeg var lei av å turne. For mine foreldre var det uaktuelt at jeg skulle slutte med all organisert idrett i en alder av 12, og en av betingelsene som ble satt for at jeg skulle få lov til å slutte på turn, var at jeg fant noe annet å holde på med på fritiden. Stefaren min hadde en sykkel i passende størrelse som sto og støvet ned i kjelleren, dermed fallt valget på sykling. Stefar meldte meg inn i Smaalenene Sykkelklubb, og *vipps* i løpet av høsten 2010 kjørte jeg mine første ritt i 11-12årsklassen.

Sykkelinteressen øker

I 2011 hadde jeg min første ordentlige sykkelsesong. Gjennom vinteren var jeg mye på spinning og trente litt styrke på Family Sports Club i Askim. Siden jeg tidligere hadde drevet med turn, viste jeg hva de ville si og ha gode treningsrutiner. Sesongstarten var sent i April under Hammarö 3-dagers i Sverige. Her fikk jeg kjørt min første ordentlig prolog og et fartsfylt gateritt. Jeg syntes mange av jentene var veldig tøffe, og syntes det var noe skummelt å konkurrere. Et slags gjennombrudd kom under ungdomsmesterskapet i Grimstad. Over 25 jenter fra hele landet var på plass for å gjøre opp mellom hverandre. Etter en noe skuffende tempo på lørdagen, var jeg revansjesugen foran søndagens fellestart. Det var sol og over 30 grader ute, vi skulle opp en tøff bakke 4 ganger. Jeg overrasket meg selv og mange andre da jeg hang med i det som kan kalles hovedfeltet helt inn til mål. Jeg kjørte flere litt større ritt i 2011, som Tønsberg 4-dagers, U6 og Ringerrike PP. Sakte men sikkert ble jeg mer og mer glad i en idrett jeg i utgangspunktet ikke hadde hatt allverdens interesse for.

På pallen

Enda en vinter med kvalitetstrening på Family Sports Club i Askim ble gjennomført, i år med noe mer løping enn året før. Sesongen i 2011 hadde hatt mange oppturer som jeg tok med meg inn i vintertreningen. I 2012 var jeg mer forberedt på hva som venta meg enn det jeg hadde vært de tidligere årene. I 2012 var jeg så heldig at jeg fikk låne en Diamant R2 av G-Sport i Askim. Dette var til stor motivasjon for meg. Helgene i sommerferien ble brukt til å reise land og strand rundt for å kjøre ritt. U6 i 2012 ble en gedingen opptur. Her var alle de beste jentene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland på plass for å konkurrere mot hverandre. Jeg presterte å sitte med inn på alle fellestartene, og klarte å kjempe meg inn til en 6.plass på en fellestart med bakkeavslutning. Jeg var stolt over min egen fremgang, da jeg året før hadde vært laaangt bak på alle etappene. Et par uker senere sto det tradisjonelle Tønsberg 4-dagers for tur. Jeg åpnet rittet med å bli nummer tre prologen, og var litt i skyene etter dette resultatet. For meg var dette en rittuke der alt klaffa, og når alle de fire etappene var ferdig kjørt, endte jeg på en 3.plass sammenlagt. Sykkel ble en større og større del av livet mitt.

Ny klubb

Etter 3 fine år i Smaalenene Sykkelklubb hvor jeg hadde fått utviklet meg mye gjennom treninger og samlinger, hadde jeg lyst til å satse mer. Jeg hadde det fint i Smaalenene Sykkelklubb de årene jeg hadde klubbtilhørighet her, men endte ofte med å reise på ritt alene. På grunn av dette valgte jeg og melde overgang til Horten og Omegn Cykleklubb. I Horten var det flere andre jenter på min alder og et godt miljø blant de aktive. I påsken 2013 var jeg på min første treningsleir på Mallorca med klubben. Det ble mange treningstimer og mil på de spanske landeveiene i godt selskap. Etter en god treningsvinter ar jeg klar for å starte sesongen på Feiring. Året før hadde jeg blitt nummer 2 på rundbanerittet, så jeg hadde forventinger til meg selv i denne løypa. Jeg klarte å innfri, og ble nummer to dette året også. 2013 var det første året jeg konkurrerte i Danmark. Over 60 jenter fra hele Europa var på plass. Første etappen punkterte jeg halvveis, og dette skulle være med på å prege resten av startene mine i dette rittet. Jeg dro med meg masse nyttig erfaring, og fikk følt litt på hvordan det internasjonale nivået var i klassen min. Etter å ha fått litt bank i Danmark, sto det første store rittet i Norge for året for tur. Eidsvollrittet er et stort ritt som samler ungdom fra alle steder i landet. Vi i K 15-16 startet sammen med M 13-14, og et felt på godt over hundre ryttere var på plass til start. Dette rittet kjørte jeg sterkt, og endte på en 6.plass i klassen min. U6 i 2013 var et trist kapitell da jeg på slutten av den første fellestarten ble påkjørt av en bil. Rittet og sykkelen min ble ødelagt. Dette førte til at jeg måtte kjøpe ny sykkel, og valget falt da på en Scott Foil. 2013 var året da det løsna litt med tanke på tempokjøring. Under ungomsmesterskapet på Toten ble jeg nummer 6., kun 40 sekunder unna 3.plassen.

Toppidrettsgymnaset i Telemark

2014 var et år preget av opp og nedturer.

Jeg fikk kjøre med den grønne spurttrøya i Asker PP og inkasserte mine første seiere i Ronde Van Vestkant.

Jeg ble også nummer 2 sammenlagt i det tøffe vestfold-rittet Roserittet.

Høsten 2016 begynte jeg på Toppidrettsgymnaset i Telemark som en naturlig del av videre satsning. Dette ble et spennende skoleår hvor jeg fikk stiftet mange nye bekjentskap og lærte mye om meg selv.

Opplegget ble for min egen del dessverre ikke helt optimalt, og når skoleåret var over flyttet jeg hjem til Mysen igjen.

Velt, velt og atter velt

Etter en vinter hvor jeg hadde hatt mer variert trening i form av løpeintervaller, styrketråkk, langturer ute på sykkelen gjennom hele vinteren + et lenger utenlandsopphold som del av sesongforbredelsene mine, var jeg spent da jeg skulle i gang med min første sesong i juniorklassen. Som en del av forbredelsene til sesongen gikk jeg til innkjøp av temposykkel. Valget falt på en Neilpryde Bayamo med Ultegra Di2 og Unaas-plate – og høyprofilhjul.

Norgescupløypene var preget av mye bakker og høydemeter, og jeg kom fort litt til kort i disse løypene. NM-fellestart på Lillehammer ble et unntak, her hang jeg med hovedfeltet og spurtet meg inn til en ok plassering. Grunnen til at jeg er fornøyd med fellestarten på Lillehammer, er at jeg klarte å følge jenter som vanligvis hadde kjørt mye bedre enn meg i bakker.

I Tour de Himmelfart i Danmark klarte jeg dette året og henge med å prege rittet mer aktivt enn tidligere. Dette året løftet jeg meg virkelig i flatere, mer tekniske løyper.

Etter å ha kjørt så bra i Danmark, var jeg virkelig motviert til å kjøre et godt ritt i U6. Prologen var oppløftende, og jeg så frem til å gjøre ting enda bedre på fellestartene. Som junior i U6, starter man i samme felt som seniordamene. Ca. halvkjørt inn i første fellestarten, gikk jeg i bakken. Samme skjedde dagen etter. Denne uken gikk ting virkelig ikke min vei. Dette gjorde at jeg gikk på en psykisk smell, og jeg måtte virkelig gå litt i meg selv for å finne tilbake til godfølelsen på sykkelen.

Ca. 1 måned etter veltene i U6, sto jeg igjen klar på startstreken. Denne ganger under Morgendagenshelter-rittet som gikk i Narvik i forbindelse med Arctic Race of Norway. Deltakere fra England, Skottland, Finland og andre regionslag i Norge var på plass. Det var ei tøff løype, men jeg kjørte hardt nok til at jeg fikk lov til å fullføre.

Etter en noe svak start på Hvarnes-etappen under Roserittet, kjørte jeg meg sterkere og sterkere underveis. Når det var ca 1km igjen til mål hadde jeg tatt igjen jentene som lå på 5. og 6. plass. Uheldigvis så veltet jeg også denne gangen.

Et stort steg opp

2016 begynte tungt med mange ritt hvor jeg følte at ting virkelig ikke gikk veien. Det kan nok skyldes at jeg var blitt redd for å kjøre i felt, etter å ha veltet så mange ganger året før. Min stefar begynte å kjøre masse bilpace med meg, og etter dette løsnet ting virkelig.

Det første høydepunktet for 2016-sesongen kom i midten av Mai, da jeg kjørte det 150km lange turrittet «Landegrensen». Selv om det bare var et turritt, og jeg i utgangspunktet var med kun for å få god trening, ble det et høydepunkt. Jeg hang med veldig lenge i et felt som gikk veldig fort, og fant tilbake til tryggheten ved å ligge i felt. Jeg ble nummer 2 av alle damene som stilte i rittet, selv om jeg var klart yngst.

Det neste høydepunktet kom i juni da NM landevei i Bodø sto for tur. Ved start før fellesstarten var det 4 grader og regn. Jeg følte meg bedre og bedre ut i rittet, og lenge så det ut til at jeg skulle være med å kjempe om en fjerdeplass. I spurtoppgjøret var jeg desverre ikke helt våken, og endte tilslutt på en 7.plass. Under gaterittet kjørte jeg også godt, og ble nummer 6.

Juli kom, og det samme gjorde U6. Jeg hadde litt blandede følelser rundt dette rittet, jeg visste at dette var et ritt med løyper som passet meg godt, samtidig som at veltene fra året før satt litt i. Prologen var litt skuffende, men fellestartene ble gode opplevelser hvor jeg fikk vist hva jeg var god for. To topp 35plasseringer og tøff kjøring i et seniorfelt var jeg godt fornøyd med.

Etter U6 gikk jeg inn i en lenger treningsperiode med massemasse pacekjøring før jeg skulle kjøre et 6.dagers ritt i Assen i Nederland. I Nederland fikk jeg prøvd meg mer på ritt som passer meg bedre, og det var utrolig morsomt å kjøre spesielt klassikeretappen. Det regnet, blåste vind fra siden og det var brosteinspartier. Feltet på 140jenter sprakk opp med engang, og jeg havnet i felt nummer 2. I mål fikk jeg ca 50.plass av alle som sto til start. Nesten hver dag slo jeg jenter som kjørte på det norske, det svenske og det litauske landslaget.

I August var det igjen klart for Morgendagenshelter-rittet, denne gangen i Bodø i så si samme løype som ble kjørt under NM. Jeg hadde lyst til å prestere, og det fikk jeg til. En 17.plass i et stort, internasjonalt jentefelt var jeg godt fornøyd med. I tillegg ble laget jeg kjørte på, Region Innlandet, nummer 2 i lagkonkurransen kun 1 poeng unna seier.

TOP
Share This